Det er lett å kjenne seg igjen i en historie som denne, på flere punkter. Men denne slo meg.
"Hun forteller at for en avhengig gir sukker lykke- og rusfølelse, akkurat som narkotika hos en narkoman. Belønningssystemet i hjernen blir trigget, og følgen er høye utslag av dopamin, kroppens eget ”dop”. Den sukkeravhengige blir altså ”høy” av å spise sukker og raffinerte karbohydrater, i motsetning til en ikke-avhengig."
Kan ikke påstå at jeg blir "høy", men skal love deg det føles godt å spise en sjokolade. Og jeg kunne spise mye av det, veldig mye. Men ikke nå lenger.
Etter å ha kuttet ut karbohydrater så er ikke sukkerbehovet sterkt lenger. Det er der, og noen ganger gir jeg etter, men det er ikke på langt nær slik det en gang var. Jeg kunne kjøpe med meg et par 2-400g sjokolade, et par poser med gummi og alt forsvant på en kveld. At jeg ikke ble mer enn 103.3kg er meg et under, kunne fort ha vært mye mye større. Ikke noe jeg er stolt av. Det jeg er stolt av er at det er slutt på det. Og selv om jeg skulle få tilbakefall, så er de ikke i nærheten av hva de var, og jeg klarer å bryte før det går for langt.
Det er en lang vei igjen, men jeg jobber meg sakte men sikkert igjennom prosessen.
Der var dagens innrømmelse....
No comments:
Post a Comment