31.1.10

Når en blogg inspirerer

Det er mange blogger der ute om alt mulig rart. Og en del er om det samme som jeg skriver om, det å gå ned i vekt. En del skriver om mye som ikke interesserer deg, mens andre er med på å inspirere deg.

De siste par dagene har bloggen Slank og fin vært med på å inspirere meg til å komme igang med mer trening igjen. Å vite at det er andre der ute som jobber mot et mål, og som gjør noe for å komme seg dit. Det er når man opplever det at man ser hvor viktig det å blogge kan bli.

Det er mange blogger som har inspirert meg, mange som kommer med mye bra informasjon, men dette er den første som har inspirert meg til å lette på rompa og få meg i aktivitet, og det er det jeg trenger.

Selv om klokka var over 22 da jeg startet, satte jeg mer på spinning sykkelen og jobbet en time. Svetten rant og det var en herlig følelse. Jeg har og fått nye spinning partner, Biggest Loser Australia har begynt igjen, og de bruker å sende 6 dager i uken. Perfekt.

Blogging fra sengekanten

Gårsdagens nye leketøy ble med i senga i går, måtte jo teste den litt. Det betydde og at den var der når jeg våknet i dag. Deilig å kunne ligge her og slappe av litt.
Vi kunne nok alle tenke oss å være på en strand langt langt borte. Bilde er tatt med webcam på PC'en, som ikke er noe å skryte av, men greit nok.

Dagen i dag går til rydding, vasking og matlagning. Skal ut på litt lengre tur med pelsen samt ha gjester over på sen lunsj. Ingen store planer, men nok planer.

30.1.10

Nytt leketøy

Her er resultatet av dagens shopping.

En Asus Eee 1201HA
Veske til Netboken
Jeg har en stasjonær PC hjemme. Men jeg reiser en del og å ha med seg jobb PC'en er litt for risikabelt med tanken på hva som er på den. Dette er en sånn liten Netbook. Den er 12", så ikke av de minste, men liten nok. 

Nå har jeg muligheten til å blogge når jeg er på tur, og dette er første post fra den. Jeg trenger et bedre fotoredigeringprogram som jeg kan bruke på denne lille, Photoshop CS4 nytter ikke, men så skal det meste være i orden. 

Ut på tur....kaldt

Det har blitt mildere i Wien, men det er langt fra varmt. Jeg og naboen har lengtet etter å komme oss ut på langtur med hundene så i dag bestemte vi oss for å ta en lengre tur.

Naboen og jeg
Turen gikk i dag gikk langs Donaukanalen, flotte gangstier og masse å snuse på for hundene. De koste seg, men det var både kaldt og vått.
Du har noe til oss, ikke sant?
I farta, her kommer vi

Er det ikke flott

På slutten av turen var Odin så våt og skalv noe fryktelig, så da fikk han komme innenfor jakken en liten stund før han var klar for ny action
Kaldt var det, blåste noe veldig. Men utrolig deilig ut, helt klart.

Odin skal ut og fly

I går ble sommerens flyturer bestilt og betalt. Og Odin skal selvfølgelig være med. Norwegian og Austrian flyr direkte til Oslo. Men Norwegian har en regel om at det ikke er lov med dyr i kabinen på utenlandsreiser. Så da var ikke de aktuell mer. Så vi har bestilt reise med Austrian til ca 1300kr, som ikke er så ille for tur/retur.
Klar for første flytur
Vi skal og en tur innom Stavanger når vi er i Norge, og der har jeg brukt bonuspoeng, så der var det bare avgifter som jeg måtte betalt, kom på 400kr.
Var så flink så
Gleder meg til å ha med meg Odin til Norge når det er sommer og sol. Da blir det turer rundt Stokkavannet, tur i skogen, og besøke masse venner.
Trøtt og sliten da vi endelig kom frem
Nå skal jeg ut på litt shopping. Ser etter en spesiell ting, så får vi som jeg kommer hjem med det eller ikke.
Vi ønsker oss lite av dette når vi er i Norge i sommer
Heldigvis har Odin alle papirer i orden, han trenger bare påfyll og ikke den lange prosessen med venting og blodprøve som VG skriver om her -På tide å ferievaksinere kjæledyret

29.1.10

Jeg er ei stor sippe...

Ja, jeg innrømmer det uten problemer. Jeg kan sippe rett som det er. Og i kveld har jeg sittet foran PC'en min her og sippet.....av en tegnefilm.

Jeg har sett Ice Age, den første, lenge siden siste. Og på slutten når de endelig finner faren, ja da sipper jeg som bare det.

Jeg sipper ofte til filmer, og faktisk og tegnerfilmer. Er bare sånn jeg er. En klassiker er når jeg ser på The Biggest Loser, da jobber tårekanalene på høygir.


Jeg er overraskende lite støl etter gårsdagen spinning, faktisk ikke i det hele tatt....om man ikke regner rompa. Jeg er sår til tusen, ikke så fryktelig behagelig å sitte, så noe spinning i dag ble det ikke. Kanskje i morgen, om ikke på søndag.

I lunsjen i dag var jeg og en kollega på Starbucks. Normalt er det Frappucino det går i, men i dag ble det Caffe Latte med helmelk. Det var det beste alternativet av det de hadde.
Fra en av forrige sommers mange Starbucks turer.

Odin er Norges peneste hund!

Selv om vi bor i Østerrike da, og kåringen er langt fra over. Odin er helt klart Norges peneste hund....i mine øyne. VG leter nå etter Norges Peneste Hund Men de trenger ikke å lete lenger, han er rett her.

Utstillingsbilde
4 plass av 24 hunder
På fjelltur
 
Er og plukker vindruer

Nok en fjelltur
 
På sykkeltur

Leke med ball
Fått ny genser
 
Ferdig nå eller?

Passer på Mattias
 
Koser meg på fanget

Er jeg ikke fin?
Min plass
 
Monster
Matmor er teit
Halloweenfrosken min

28.1.10

Med polstring i rompa

Da har jeg endelig klart å sette meg på droget og begynte på disse 50 timene mine. Og med droget mener jeg denne her.

Spinning sykkelen

For noen år tilbake var jeg spinninginstruktør på et lite treningssenter der jeg bodde da jeg sist bodde i Norge. Jeg hadde 2 timer i uke, og koste meg virkelig. Her i Wien er ikke spinning blitt så populært enda, så treningsenteret jeg er medlem hos har bare 2 timer i uka, på idiotiske tidspunkt. Så dette droget står hjemme.

Og siden det er en stund siden jeg har vært på spinning, må polstring til.

Ikke så lett å se, men er spinningshorts med polstring

Sykkelen er plassert slik at den står foran PC'en. Der har jeg mye rart å se på, denne gangen ble det et Britisk danse program som heter Go to Dance.



Publikum hadde jeg og

Etter 1t og 15min på sykkelen var det nok. Det var alt annet en godt å sitte, det er helt sikkert. Jeg lot det bli med det første gangen.


Rød i fjeset som vanlig, deilig sliten i kroppen

Jeg har ikke stor plass i leiligheten, men sykkelen har sin egen plass hvor den er lett å komme til. Jeg trenger ikke flere unnskyldninger for å ikke sykle, så den skal bare kunne plukkes ut.


Etter en god dusj var det godt med noe mat. Orket ikke lage noe store greier så ble pølse med bacon og tomat med majones.


Da skal jeg ta en tidlig seng og sove godt etter dagens økt. Natta

30 Day Challenge - minker vi?

Det har gått ca 2 uker siden jeg begynte på dette prosjektet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ikke jobbet så veldig iherdig med det, har blitt mye mindre trening enn planlagt. Og siden vekten har stått stille så hadde jeg heller ikke ventet at jeg skulle gå ned noe i cm.

Men da jeg målte meg i dag og regnet sammen, så har jeg faktisk gått ned 13cm totalt. Mye er det ikke, men det er litt. Og 3 av dem var faktisk under brystene/ryggen, og det liker vi.


Jeg skal prøve å godt jeg kan å få inn mer trening de siste 2 ukene. Siste måling blir 12.2, dagen før jeg reiser til USA. Jeg regner ikke med å klare å komme ned i 40, men bare at det krymper i cm er positivt. Og hvis jeg er flink i USA/Canada så har jeg faktisk 6 uker til jeg skal til jeg skal til USA igjen, så kanskje da.

27.1.10

Jeg vil være en pære....

I følge denne artikkelen bør vi ha en pære formet kropp. Noe jeg trodde jeg hadde, for jeg har nok å ta av, både fra rompe og lår. Men nå er jeg et eple. Jeg ligger og vipper litt, og jeg jobber meg nedover mot pære, men må nok innrømme at jeg fremdeles er et eple. Nederlag.

"Epleform er typisk for menn med "ølmage" eller "pondus" og nesten null fett på beina."
 Jeg kan garantere at jeg ikke ser slik ut. Det er derfor jeg alltid har trodd at jeg er pære. Uansett hva jeg er, ønsket og målet er å minke på fettet, uansett hvor det sitter.
Eple eller pære?
VG skriver og nå om Epler og Pærer

Jeg skal vise dem

Har du sagt det til deg selv noen ganger? Mange ganger? Du har opplevd at noen sier noe til deg, og inni deg tenker du at du skal vise dem at de feil.

"Du kommer bare til å legge på deg igjen, hvorfor gidder du å prøve?"
"Du gjør jo ikke noe annet enn å gå opp og ned i vekt. Du blir en evig jojo slanker"
"Så flink du har vært, nå må du bare passe på at du ikke går opp igjen, slik som sist"

Høres det kjent ut? Eller en annen variant, men med samme undertone - De tror ikke du kan klare det. Så du tenker til deg selv at du skal vise dem at de tar feil

Men hvis du mener du trenger å vise dem at de tar feil, det betyr vel at du tror at de har rett

Og det å tro at de har rett kan være med på å ødelegge for deg selv. Det vi tenker har utrolig mye å si, uten at vi er klar over det. Underbevisstheten jobber hele tiden. Og hvis du da sier til deg selv at dette kommer du ikke til å klare, ja da sier underbevisstheten det til deg hele tiden, og den begynner å se det som sannhet.

Idrettsutøver, folk som oppnår ting som for oss kanskje virker uvirkelig, har ofte en ting til felles. Det å se på seg selv som en vinner. De har en indre vinner. I hodene sine ser de seg selv gå først i mål, de ser seg selv utføre jobben de har foran seg, ser øvelsen, steg for steg. Og det gjør de konstant. Da jobber hele tiden underbevisstheten mot det, og man har da større sjanse for å oppnå det.

Et eks. Du sier til deg selv at i morgen må du ikke glemme å ta med den boken på skolen. Du har kanskje opplevd at du har allikevel glemt den. Det er fordi hjernen henger seg opp i ordet glemme. Hvis du istedenfor sier at i morgen må du huske å ta med den boken på skolen, er sjansen mye større for at du husker den.


De to bøkene der endret mye av tankemåten min. Mye hvordan jeg så på meg selv og på ting som skjedde rundt meg. Selvfølgelig skjer ikke endringen over natten, men jeg fikk mye a-ha opplevelser da jeg leste de. Og jeg burde nok lese dem igjen.

Poenget er, neste gang du skal vise dem noe, tenk på hvorfor? Har du noe du må vise? Har de rett i det de sier?

26.1.10

Vi er slaver til tallene


Igjennom hele livet har tall noe å si. Vi kommer ikke utenom tall, uansett hvordan men vender på det. Vi får et tall når vi blir født, på en dato. Vi er så gamle på et vist tidspunkt. Vi går i en spesiell klasse på skolen, har jobbet så og så lenge. Vi kan gjør noe når vi er så gamle, og ikke noe hvis vi har blitt for gamle. Og dette med tall gjelder spesielt når man er på diett eller ønsker å gå ned i vekt.

Man skal spise så og så mye kalorier, så mye skal være karbohydrater, så mye fett og så mye proteiner. Vi må forbrenne så og så mye kalorier, trene så og så lenge for at man skal forbrenne fett. Man bør ikke gå ned mer en så mye i uken, men man kan forvente å gå ned så mye i uken. Er man så høy skal man veie så mye og er man så lav skal man veie så lite.

En sjokolade inneholder så mange kalorier og så mange karbohydrater. Hvis man ikke spiser det kan man spise det eller om jeg spiser det har jeg spist alt for mye av det ene eller det andre.

Tallene er med på komplisere hverdagen, enten man vil det eller ikke. Man går på vekten og ser at man har gått opp noen gram og dagen er ødelagt og det er krise. Vi har gått ned noen gram og vi er i lykkerus. Vi teller kalorier eller karbohydrater, ser ned på oss selv om vi har gått over, trykkes oss selv enda lenger ned med å si at i morgen skal jeg gjøre det bedre, og hvis det ikke skjer så er det rett før man gir opp.



Jeg innrømmer at jeg er en slave til tallene. Hver dag skal jeg gå så og så mange skritt, vært i aktivitet i så og så mange minutter etc. Jeg veier meg, i perioder 2 ganger om dagen. Tallet på kvelden avgjør om dagen etter blir en god morgen. Men en ting jeg ikke gjør er å telle karbohydrater eller kalorier. Og det må jeg si er ganske befriende. Igjennom hele min vektnedgang på lavkarbo har jeg ikke telt hvor mye karbohydrater jeg får i meg.

For en person som ønsker å gå ned i vekt er nok de tallene som står på vekten den dagen i uka man veier seg, det som er det viktigste og som kan avgjøre hvordan veien videre går. Har man vært kjempe flink en uke, du vet du har gjort alt riktig, men ser at tallene du ønsker ikke er der, eller til og med kanskje har gått opp, ja da er det fort gjort å gi opp.

Poenget med hele innlegget er at vi bør bruke litt tid til å se på hva tallene gjør med oss, hvordan de spiller inn i vår verden. Hva så om du har gått opp noen gram denne uka, poenget er at du jobbet deg igjennom uka, jobbet deg mot målet, og selv om du har gått opp litt så er ikke alt tapt. Prøv å se på tallene som din venn og ikke din fiende. Om du skal bruke tall så prøv å se det positive i det. Denne uka var du kjempe flink og gikk masse turer, trente masse, spiste riktig, brukte tid på ungene, gikk lang tur med hunden, på deg selv, noe du hadde lyst til. Se på de tallene og se det positive i det.

For vi kommer ikke utenom tall, de er der. Noen tall kan man unngå. Man behøver ikke å gå på vekta hver dag, eller hver uka. Man behøver ikke teller kalorier eller karbohydrater ned til hver minste detalj så lenge man tar de riktige valgene. I perioder følger man mer med enn andre, men ikke bli altoppslukende i tallene. De skal ikke styre vår hverdag.

25.1.10

Taco/Blomkålmos Grateng

Denne her var himmelsk. Det hele begynte med at jeg hadde lyst på taco, men hadde og blomkål jeg måtte bruke. Så da prøvde jeg meg frem og resultatet ble utrolig godt.

Ingredienser:

1 blomkålhodet
1kg kjøttdeig
Hjemmelaget tacokrydderlanding
Cheddar ost
Smør
Fløte

Først setter jeg blomkålen til kok i fløte og smør. Så steker jeg kjøttdeig som jeg blander sammen med tacokrydderblandingen. Stekte først 500g som jeg la i bunnen av formen.


Et lag med cheddar skiver

Blomkålen ble most med stavmikseren og så lagt som et lag over kjøttdeigen.

Til slutt et nytt lag med kjøttdeig før revet ost på toppen.

Når du legger osten på er opp til deg. Jeg har gass ovn med bare undervarme, så jeg legger den på med en gang. Inn i ovnen i 30min ved ca 200C.


Lukter og ser himmelsk ut
Serveres med salsa og rømme
Himmelsk



Related Posts with Thumbnails