I dag er jeg feit...

I hodet mitt er jeg skikkelig feit i dag. Føler meg stor og stygg, kvapsete og føler at bilringene tyter. Ja, jeg er overvektig, men det er i hodet det sitter. For selv om jeg føler meg større enn noen gang, så er jeg jo ikke det. Jeg er nesten 20kg mindre enn det jeg en gang var. Men hodet tror ikke på hva den ser i speilet.

Vi som jobber med å gå ned i vekt har sånne dager innimellom. Den ene dagen føler vi oss så flotte og fine, neste store som flodhester. Det å gå ned i vekt er ikke bare å jobbe med mat og trening, det er faktisk ikke det viktigste. Det viktigste er å jobbe med hodet. For har du ikke det med deg, så kommer det ikke til å nytte.

Man sier at det tar kroppen og hodet 18 mnd å omstille seg. Fra å være feit til å være lettere, fra å spise på en måte til en annen måte. Å gå ned i vekt er ikke en sprint, men et veldig langt maraton. Så det å gå ned i vekt så raskt som mulig, uansett hvor mye vi vil det, er ikke bra. Jeg har vært der selv, jobbet på spreng for å gå ned i vekt så raskt som mulig. Men jeg ser jo og at jeg har gått opp igjen hver gang.

Jeg vurdere å legge bort vekta litt, selv om det har vært en felle når jeg før har gått opp. Jeg har sluttet å gå på vekten for å slutte å se at den går oppover. Nå spiser jeg anderledes enn før, og dette er et kosthold jeg liker og kommer til å fortsette med, så hvorfor ikke prøve å legge bort vekten litt, la hodet jobbe litt uten at tallene er med å forstyrre. De tallene jeg skal jobbe med er antall skritt pr dag.

Vi får se. Se om jeg tørr å gi litt slipp på kontrollen jeg tror jeg har.