I dag var det nok en slik situasjon på jobben. Det var avslutting for en som går ut i svangerskapspermisjon (noe de gjør 2mnd før termin her i Østerrike). Det var selvfølgelig masse kaker og annet godt der, og det luktet godt.
Jeg hadde bestemt meg før jeg gikk inn at jeg skulle ta et lite stykke og pille på det. Da jeg gikk til rommet så begynte jeg å tenke. Hvorfor må jeg ta et stykke? Folk må respektere at nei er et nei.
Så da folk begynte å spise, spurte meg her og der om jeg skulle ha, så sa jeg nei. Jeg brukte og at jeg får vondt i magen/allergi unnskyldningen, og etter det slapp jeg flere spm.
Kakene så gode ut, men jeg holdt meg unna. Det hadde vært veldig lett å gi etter. Veldig lett.
 |
| Skal det være et stykke? |
3 comments:
Synes du er tøff, eg! Eg veit kor vanskeleg det er å seie nei. Og så føler ein seg jo litt stolt etterpå, når ein har greidd det!
Flinke du! Flott at du klarte det. Vær stolt av deg selv!
(og etterhvert går det mer og mer av seg selv)
Furine - Ja, ikke sant. Jeg var ganske så stolt.
Frida - Jeg håper det, men jeg merker det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. Takk og pris.
Post a Comment