Jeg har hatt astma i mange år. Som liten utnyttet jeg det nok. I voksen alder spiller jeg ned på det. Nekter å innse at det har blitt så ille som det har blitt.
Super ille er det ikke, det finnes mange som har det mye verre, men det er ille nok til at jeg har det veldig ubehagelig og får for lite luft.
Våren er for fult her i Wien og det gjør ikke ting bedre siden jeg og er allergiker. De siste dagene har jeg hatt en blanding av forkjølelse og allergi. Mandag hadde jeg og feber, som ikke gjør saken bedre.
På jobb i dag sitter jeg i en tlf og jeg merker at jeg begynner å klø et spesielt sted under haka. Det er det første tegnet på at jeg får et anfall. Jeg gjør meg kjapt ferdig med samtalen og begynner å lete etter inhalator innimellom hosteanfall som gjør at jeg mister pusten og blodsmaken blir sterkere og sterkere i munnen.
Den ligger ikke i sekken. Jeg har den rett og slett ikke med. Panikken stiger litt, jeg kommer meg til et vindu og får åpnet det. Ikke at det hjelper, men jeg føler at jeg har mer kontroll.
Det gir seg ikke, men jeg får kontroll på pusten og hosten. Jeg får i meg veldig varmt vann og det blir bedre.
100% borte er det ikke før jeg får i meg medisiner, men jeg får nok luft og hoster ikke lenger.
I disse tider har jeg ikke noe valg, jeg må ha med meg inhalator hele tiden. Disse anfallene er ikke noe gøy og de kan unngåes.
Se om jeg stikker innom legen og får noe mer allergi medisiner og, livet blir lettere.
No comments:
Post a Comment