Lykke, glede og stolthet når du lykkes. Humørsvingninger, frustrasjon, utålmodighet og stress når motbakkene melder seg.
Noen som kjenner seg igjen? Det gjør ihvertfall jeg. Har vært helt der oppe og helt der nede.
Før var det slik at tallet på vekten var det som styrte humøret. Og det skjedde alt for ofte at jeg tenkte til meg selv "Tallene var så elendig i dag at jeg fortjener litt sjokolade, og så starter vi på helt ny frisk i morgen". Alt for ofte.
Det har og ført til at jeg har gått opp og ned i vekt i mange år. Kan vel helt ærlig si at jeg har vært jo jo slanker de siste 15-18 årene av mitt 30 år gamle liv. Jeg har vært borti alt mulig, fra Grethe Rode, VG Vektklubb, pulver, you name it.
Hver gang har jeg ikke gitt meg selv tid.
- Det krever tid, motivasjon og tålmodighet. Hastverk og kortsiktige løsninger kan forverre en skade, akkurat som at du risikerer å gå opp igjen i vekt med en streng hurtigkur, sier Abrahamsen.Det er nemlig der jeg har vært hver gang. Gått ned fordi jeg skal noe, bryllup, hjem til sommeren for å treffe min familie som jeg ikke vil skal se at jeg har gått opp i vekt igjen, treffe venner jeg ikke har sett på lenge etc. Hver enste gang har det skjedd at jeg har gått fort ned, vært overlykkelig. Møtt de personene jeg skulle møte, kommet tilbake til min hverdag......og gått opp igjen i vekt.
- Sett ting i perspektiv. Små museskritt i riktig retning er bedre enn å gi opp alt. Ikke begynn for hardt, og gi deg selv tid.Et råd jeg prøver å følge denne gangen. Det er ikke lett, selv om man vet at det er riktig. Man vil ha raske resultater, helst slik at man rekker det man skal, enten det er inn i bikini til sommeren eller en kjole til et bryllup.
Ved å bli bevisst disse tankemønstrene, kan man lære seg kognitive teknikker for å endre følelser og dermed atferd og vaner.
Mye ligger der, veldig mye. Men det er ofte det som er vanskeligst å jobbe med og dessverre.
Jeg jobber meg videre og håper at denne gangen skal jeg klare det.
3 comments:
Ja, det er gjenkjennelse her. Men selv om jeg fortsatt i blandt kan føle fortvilelse over at det går sakte nedover, så tror jeg faktisk at jeg er ferdig med denne kortvarige tankegangen med alt det fører med seg av oppturer og nedturer.
Grunnen er at jeg ikke lenger er på slankekur. Denne gangen har jeg lagt om kostholdet. For livet! Jeg kommer aldri til å vende tilbake til høykarbolivet, selv ikke når jeg er ferdigslanket. Sånn som jeg spiser nå kommer jeg til å spise resten av livet.
Dessuten er det egentlig ingenting som ikke er lov i mine øyne. Hvis jeg er på ferie eller på en fest, så har jeg lov til å spise det jeg vil. Som regel innebærer faktisk ikke det at jeg vil spise høykarbisk. Og skulle det innebære at jeg spiser noe høykarbisk, så har jeg ikke dårlig samvittighet for det. Da er det bare å fortsette det som nå for meg er normalt kosthold ved neste måltid.
Jeg synes jeg får så mange helsemessige effekter av dette kostholdet at vektnedgangen rett og slett er en bonus oppå det hele.
Det er deilig å ha kommet hit. At jeg vet at jeg har lagt om kostholdet for livet :) Adferd og vaner er definitivt på plass. Så får vektnedgangen ta den tiden den tar.
Jeg synes det virker som om du er på god vei til å endre vanene dine du også. Det som kanskje kan være greit å huske på på veien er at det har tatt mange år å etablere vaner og adferd. Så man må regne med at det tar tid å endre dem også. Jeg vil anslå at det tok et års tid for meg før jeg kunne si at de nye vanene var på plass.
Oi! Hahaha, det ble langt! Sorry. Men du fikk meg til å reflektere over endringene i mine holdninger til mat og slanking. Og da ble det som det ble ;)
Lange kommentarer er lov. Det er hyggelig å lese hvordan andre opplever det og.
Veldig viktig det siste du sier. Du har hatt visse vaner i flere ti år, da tar det mer enn et par mnd å stille det om.
De sier 12 til 18 mnd. Det er bare å jobbe på.
Post a Comment