Som en person som prøver å gå ned i vekt, og sikkert for de fleste andre som prøver å gå ned i vekt, er vekta på baderommet en del av livet vårt.
Noen velger å ikke gå på vekten i det hele tatt, noen en gang i mnd, andre en gang i uka, noen hver dag, og andre som meg, hver morgen og hver kveld.
Flere jeg har snakket med sier de klarer ikke å se et "negativt" tall på vekten, det at de har gått opp i vekt. At de blir deprimert og at det er med på å gjøre at de spiser noe de ikke burde og virkelig skeier ut. Andre sier de må ha kontroll på vekten, men at det blir til et punkt hvor det blir manisk.
Jeg veier meg, som nevnt, hver morgen og hver kveld. Tallet som jeg får styrer meg ikke på noe vis, for jeg ser helheten på uka eller mnd. Er tallet en halv kg opp, ja, da er det det. Er det ned, så kjempe bra. Det betyr ikke automatisk at det blir der heller.
For meg så går det på at om jeg ikke går på vekten, da er det et sikkert tegn for meg at jeg går opp i vekt. Da har jeg en tendens til å skli ut med maten i tillegg og jeg havner ute på vide vanker. Det har skjedde flere ganger, men jeg kjenner nå igjen mønsteret.
Så for at jeg ikke skal skli ut, for at jeg skal holde meg der jeg skal, så må jeg foreløpig gå på den vekten hver morgen og kveld. Det som er positivt er at tallet jeg får skremmer meg ikke, det påvirker ikke hvordan jeg skal spise eller drikke. Det bare forteller meg at jeg jobber med saken og ting ikke sklir ut.
Hva er ditt forhold til vekta?
 |
Min vekt, hatt siden 2004.
Overlevd flytting til Frankrike, Italia og Østerrike |
