Jeg har nettopp sett på The Biggest Loser - Where are they now som har sett tilbake på 40 av de som har vært med. Det er noen av dem som har lagt på seg litt igjen, et par som har lagt på seg en del igjen, men mange som har holdt vekten.
Det som inspirerte meg mest av å se på dette programmet var Matt fra sesong 2 eller 3. Han har lagt på seg en del igjen, men langt fra alt. Han bestemte seg for å delta i en Ironman Triatlon selv om han var ganske overvektig. Og se han kjempe seg igjennom og så krysse mållinjen var utrolig. Som han sa selv, det er ikke den tynne flisa som løper over mållinjen som inspirerer deg til å komme deg opp av sofaen, men en på min størrelse som gjennomfører dette her. Og han har helt rett. Det er han som inspirer fordi det ikke virker så fjernt, man ser at andre med overvekt kan utrette og oppnå noe.
De hadde og en del fra sist sesong som løp et halvmaraton. Jeg løp et halv maraton i oktober i fjor. Da var min vekt 95kg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare noe slik, men jeg gjorde det. Det var en utrolig følelse. Å vite at selv om jeg er overvektig så har jeg fullført noe og kanskje inspirert noen til og prøve seg, selv om de har noen kg for mye.
Jeg har lyst til å begynne å løpe igjen, men mine knær er ikke enig. Ikke enda ihvertfall, selv om jeg veier en del mindre enn da jeg faktisk løp mitt halvmaraton. Men en dag skal jeg klare det igjen, og kanskje til og med løpe et helt maraton.
No comments:
Post a Comment